METTESTUA
Dette bildet er fra arkivet til Norsk Folkemuseum, tatt mens Kjellerbua sto på Sø-Disi.
Kjellerbua, som den har blitt kalt på Sø-Disi, er ei gammal loftsbu som sto på Sø-Disi frem til 1947. Den kom til Sø-Disi i 1812, da Mette Aslachsdatter Skøyen kom som føderådsenke til Sø-Disi. Hun hadde bodd på Skøien gård to kilometer fra Sø-Disi, og bua hadde stått der. Med på flyttelasset hadde hun denne bua. Rådgiver og bygningsantikvar Magne Kvam, hos Hedmark Fylkeskommune, skriver i en rapport om Mettestua at "Slike bygninger utgjorde et viktig innslag på tunet, og de hadde et allsidig brukspotensiale. Dette kan en tolke ut fra bruksnavnene husene fikk på gårdene, det kunne være korn- og matstabbur, klesstabbur eller loftsbu, dersom andre etasje ble brukt til overnatting." (Magne Kvam, 2014, "Rapport etter befaring på folkemuseet - tilbakeføring av Mettestua til Søndre Disen gård i Sør-Odal kommune.") Under bua var det en tørrmurt kjeller (derav navnet "Kjellerbua"), ypperlig for lagring av poteter og rotgrønnsaker.
Etter hvert som våningshuset ble større, og stabbur ble bygget, mistet slike buer/loftsbuer sin funksjon. Oldemorgenerasjonen på garden vår brukt bua til å leke i.
I 1947 kjørte en som jobbet på Norsk Folkemuseum forbi garden med toget. Historien forteller at han så bua fra toget, gikk av toget på Skarnes stasjon, tok neste tog tilbake til Disenå stasjon, og oppsøkte gårdens eiere, Gunnar og Tora Trønnes. Han lurte på om Folkemuseet kunne få kjøpe bua, da denne var en sjeldenhet og et viktig kulturminne. Gunnar og Tora hadde så vidt starta å felle tømmer til reparasjoner på bua, som trengte oppussing. Det er ikke vanskelig å forstå bondens valg; å slippe masse arbeid og kostnader på ei bu som ikke lenger var i bruk, samtidig som bua ville bli tatt vare på hos Norsk Folkemuseum måtte være en vinn-vinn situasjon.
Noen år seinere dro Gunnar og Tora til Folkemuseet for å besiktige Kjellerbua. Stor var nok overraskelsen da den ikke var gjenreist. Dessverre skulle bua aldri bli gjenreist på Folkemuseet. Bua skulle, sammen med andre bygninger, bli liggende på lager ute på Folkemuseets lagringstomt.
Neste generasjon på garden, Sigrid og Tor Gulbransen-Dahl, interesserte seg for tilbakeføring av bua til Sø-Disi. I 1992 var de i kontakt med Norsk Folkemuseum for å forhøre seg om muligheten for å få bua tilbakeført til Sø-Disi, og etter en forholdsvis lang prosess ble det utformet en kontrakt om slik tilbakeføring i 2005. På grunn av den lange prosessen og at det etter hvert nærmet seg nok et generasjonsskifte på garden, ble det ikke noe av denne tilbakeføringen. Kjellerbua ble liggende der den lå; på "Tomta'" på Norsk Folkemuseum.
I 2010 overtok nåværende eiere, Sverre og Cathrine Gulbrandsen-Dahl, garden. Med historien om Kjellerbua nokså langt fremme i bevisstheten, var vi enige om at vi hadde lyst til å gi tilbakeførings-drømmen en sjanse til. Etter brev-, e-post- og telefonkontakt med Norsk Folkemuseum, hvor det bare var positive tilbakemeldinger, fikk vi vedtak om tilbakeføring av "Kjellerbu fra Søndre Disen" i posten som en førjulsgave i desember 2013. Norsk Folkemuseum ba om Kulturdepartementets godkjenning om tilbakeføringen, og den kom i mars 2014. Hurra!
Norsk Folkemuseum på Bygdø gjorde virkelig en innsats for at Kjellerbua skulle bli gjenreist på Sø-Disi. Håndverkere og administrativt personale ved museet jobbet med å finne alle delene til Kjellerbua, siden stabelen har blitt flyttet på i løpet av årene. De gikk igjennom og merket alle bygningsdelene. Etter lang tids lagring, var de forholdsvis skitne, og stokker og andre deler ble vasket med kyndig hånd. Håndverkere på Norsk Folkemuseum prøvestablet bua, og dokumentert prosessen og bygningens tilstand. Gjennom hele prosessen har de delt velvillig av sin store kunnskap med oss.
I slutten av oktober 2014 ble stabelen med Kjellerbua fraktet opp til gamle trakter igjen, og gjenreisingsarbeidet kunne starte!